UTE avdelingen - Outdoors Norway

mandag, juni 16, 2008

tiden FØR solsnu !!

I vår verden har alt en fart.  Vi lever i tid og rom, og da får vi en eller annen fart.


Så kom VÅREN og FORSOMMEREN og nå snart er det MIDT på sommeren.  

Denne tiden fra mars - april og fram til solsnu  er den tiden jeg har til oppladning.  Til avkobling fra mennesketid - samfunnstid.  Noen måneder med mulighet for utforskning av Vårherres tempo.  Et gløtt inn i Naturens verden.  Der er det jo tempo og fart der også - men med så utrolig mange ulike horisonter.   Rytmer er det.  Ulike rytmer.  Alt til sin tid.
* Årets variasjoner i lys
* Døgnets variasjoner i lys
* Padleårenes rytme
* Orrfuglens indre klokke 
* og gjøken - og svarttrosten - og rødstrupa som har valgt mørke nattetimer for sin sang.


-
Ord blir så fattige - vrient å forklare hvordan den indre puls endres fra tett trafikk og butikkmas til ørretvak og kanskje et lite napp etter hundreder av kast.







Plutselig møter jeg et mirakel....   Vi strander med kanoen mot vannkanten, klar til å losse av etter fem flotte døgn.  Og der - på kanten av en stein sitter en øyenstikker.  
Den skynder seg minsanten langsomt.  Men likevel er det uendelige viktige forte langsomme øyeblikk.  Den har krøpet ut av "larve"skinnet sitt.  Sitter på det gamle huset og pumper opp den nye kropp - det nye hylsteret som skal huse den noen uker.  Langsomt vokser vingene - plutselig foldes de ut til dobbelt vingesett med mulighet til all verdens helikoptermanøvre.  Alt får jeg SE - min raske hjemmerytme ville aldre lagt merke til en slik utrolig langsom og uendelig total endring.  Fort og sakte på samme tid.  




Dette året HAR jeg fått den beste påfylls-medisin jeg noengang har fått.  Med minimale bivirkninger (bare litt vått tøy når jeg detter i vannet).  Jeg skynder meg langsomt videre.


 Ennå er det lenge til solsnu i mørketid.  Ennå kan jeg få ladet lysbatteriene mine litt til.

Jeg kan til å med  langsomt få håpe på og glede meg til NESTE forsommer.  Neste gang døden taper og livet strutter overalt i Vårherres Katedral.

1 kommentar:

Aina Marie sa...

herlig!

LIV-lig hilsen fra
Aina Marie