kajaq7

AT DET GÅR AN !

2012-01-30T22:32:00.002+01:00

Har vært 6 timer ute i skiløypa idag. Var muggen som en ekkel ost i kjøleskapet både i går kveld og i morges, men har erfaring for at uteliv er god medisin, så jeg ville nå prøve.

Først må en klare å komme seg vekk fra dyna - få på turtøy - putte litt mat i magen og få pakket en sekk. Det er heldigvis ikke første gang jeg gjør disse tingene - rutine er ganske lurt i grunnen.
Neste prøvelse er kan hende verre - ut i BIL, og så omtrent 60 kilometer inne i denne metall-boksen. Hadde privatsjåfør idag - heldiggris som jeg er! Ei trygg og god sjåfør som ikke var redd for å rygge bilen inn bak bommen -> langt uti snøen - rett ved løypa!

Endelig - klokka 11.30 - var skia på beina og sekken på ryggen. Har erfaring med at oppvarmingen også må unnagjøres før mugg og indre tordenskyer forsvinner. Satte derfor trøstig igang - stavtak etter stavtak.

AT DET GÅR AN!
Det er jo ikke til å tro at det virkelig virker! Ti kalde grader - passe trått føre og uendelig, ubeskrivelig, fantastiske synsinntrykk. Tror hjernen har godt av å se vakre ting - av å kjenne vind og kuldegrader på huden - av å få blodpumpa igang.
Det virket idag igjen, hvilket vil si at fra omtrent tolv tiden (etter oppvarming) var mugg og tordenskyer fullstendig forsvunnet. Euforisk glede tok den plassen som finnes - vakrere syn enn det er mulig å beskrive.

Jeg kan på det varmeste anbefale deg å ta opp kampen med dørstokkmila. For meg er det i alle fall verd slitet. Torsdag drar jeg lenger opp i fylket til leid hytte (Grenland Sportsfiskere). Da gjør jeg veien fra senga til løypa betydelig kortere. Eventyret ligger jo rett utafor døra der :-)

Jeg er blitt innmari glad i vinter-Norge jeg. Tusen takk til trygg inspirator (dagens sjåfør), og ikke minst til Vårherre som må ha en utrolig god formsans!!

Godt nytt FRILUFTSÅR !

2012-01-11T20:21:00.002+01:00

skieventyr

Nyhetene - ja kanskje de fleste seriøse forskere også - fokuserer på global oppvarming. Børge Ousland har seilt rundt nordpolen i åpent farvann. Cecilie Skog har prøvd å padle til nordpolen i Ally-kano. Som om ikke det er nok kommer nyheten om at arrangørene til Femundløpet - som går av stabelen 2.februar -sliter med lite snø og usikker is på Femunden. Jeg lengter etter vinter og snø!

Friluftslivet i norsk villmark er den gode medisin som holder meg igang. Ikke no klima eller vær skal hindre oss i å erobre naturen og nyte det den gir. Ordtaket om dårlig vær og klær får gjelde. Dette nye året - 2012 - vil jeg gjøre til et godt friluftsår. Hver uke er det mulig for meg å erobre nye stier, fjell, vann eller vidder. Norge er så mangfoldig og stort. For hundre år siden erobret - "avduket" - mang en nordmann hvite flekker på kartet - idag kan de fleste områder beskues via google-map, men "mine kart" (der jeg har trådd mine bein) har enda hvite flekker - HELDIGVIS.

balsam for sjelen

Jeg gleder meg til spennende dager ute i norsk natur dette året. Vet mange av oss her i landet bruker villmarka vår - derfor kan jeg vel godt ønske dere et "GODT NYTT FRILUFTSÅR!"
(om du vil følge mine turer, så bli med her på bloggen, og på wild-n-free.com)

røyefangst

Mens vi venter . . .

2011-12-04T22:49:00.001+01:00

Det er EN ting vi venter på nå. Vinter! Minner fra tidligere kalde tider er gode å ha. Frossen is, rim, lavt lys over snødekt vidde, isfiske - jul i snøtung villmark.

Gode minner har jeg gitt deg på lysbildeserien ved siden av teksten. Denne uka satser jeg på innkjøp av truger og utforskning av villmarken som skal huse oss i julehelgen.

Turen i lysløypa idag ga håp: flott ring rundt voksende måne. Jeg tror vinteren ligger på lur. Mens jeg venter så strikker jeg gode varme hodeplagg.

Skulle du få lyst på så "løp og kjøp" (villmarkslua.com). Julemarkedet lørdagen som var og lørdagen som kommer er også en slags vente-aktivitet.

Advent - vi venter - - og jeg tror nå at den som venter på no godt venter ikke forgjeves :-)

Å feire seg selv . . . . .

2011-11-06T17:13:00.000+01:00

En gang i året markerer vi i dette strøket av verden dagen da vi ble født. Når vi passerer et antall levde år som ender på 0, forventes det at vi feirer litt ekstra. Men hva er det vi vil feire?

Her i Norge er ikke janteloven lagt helt død. Iallefall ikke inne i mitt sinn. Det kjennes liksom litt flaut å skulle feire meg selv, selv om det forventes ved passering av de dagene som kalles jubiléer.

Aboriginere i Australia feirer heller endringer - nyervervelser i et menneskets liv. De feirer ikke at noen blir eldre, men de feirer at noen blir bedre. De ønsker å anerkjenne evner, bidrag til fellesskapet og personlig vekst. Kan hende får du et nytt "navn" som passer til din nyervervede visdom - uansett hvor mange måneder eller år du har levet. (les: "Det virkelige folket")

I noen uker har jeg tenkt på dette her - forsøkt å forberede meg til en markering i mitt eget liv. Hvorfor skulle jeg ha grunn til å feire - til og med sammen med andre - at jeg er til og vil videre i mitt liv.

Fra å ha sunket til knes i "janteloven" (du skal ikke tro at du er noe), har jeg jobbet meg fram til at jeg virkelig ER noe. Jeg kan på vårt vis markere og feire at jeg straks har levet på denne kloden i 50 år, men enda mer vil jeg feire en fantastisk nyoppdagelse.

Jeg har forstått at jeg er noe.
Jeg er et menneske på lik linje med alle dere som lever samtidig som meg
Jeg har levet mitt liv, og er den som kjenner meg selv best.
Jeg er like god - like verdifull som deg.
Jeg vet nok, og trenger ikke vite mer enn andre
Jeg er iferd med å bli gla i meg selv - da blir jeg enda mer ekte gla i deg også.
Jeg duger i mitt liv - det kan du nyte godt av.
Jeg vil gjerne le sammen med deg.
Jeg har mulighet til å dele mitt liv med andre. Jeg bryr meg og vet at noen er gla i meg.
Jeg kan med min erfaring lære deg noe - og jeg vet at jeg kan lære av deg også!

For ti års tid siden var jeg ganske så sikker på at jeg hadde oppnådd og opplevet det som var verd å få med meg her i livet. Nå opplever og lærer jeg stadig noe helt nytt, og tråkker boksstaveligtalt stadig i en "ny"villmark der mine bein aldri har vært før.

Takk til dere som har vært med på å feire alt dette - og velkommen i klubben til alle som er så heldige at de finner denne vidunderlige skatten og gjør den til sin.

Livet har rom for enda nye dimensjoner - nye uoppdagede hemmeligheter!

Rettferdighet og høye krav

2011-10-29T15:12:00.000+02:00

Det kan kjennes viktig å være sterk - både for barn og voksne, men hva er nå egentilg det. Samfunnet framstår idag med "krav" om effektivitet, kunnskap og fortjeneste. Eva M Jacobsen setter lyset på økningen av unge uføretrygdede i landet vårt. Har vi med våre krav om "styrke" presset mennesker med andre sterke sider ut fra yrkeslivet? (se hennes blogg)

Jeg har selv jobbet mange år med barn, og vært opptatt av å differensiere synet på Rettferd og Styrke.

Hentet fra boka ""Jeg er litt stiv og svak i venstre siden! Jeg har cerebral parese." Utgitt i privat regi i 2001 av bloggskriver.

De siste ti år har jeg vært gjennom mitt livs største endring. Fra fullt yrkesaktiv med utallige frivillige verv, til Uføretrygdet grunnet psykiske vansker.
Nå ser jeg at jeg kan hende er vel så sterk og vis idag, som da jeg "fungerte" sett med samfunnets øyne. Unner unge mennesker å bli møtt der de er, med støtte på de styrkene de kan få dyrket fram. Sier med Eva M Jacobsen: "Hva om vi jobber med å utvikle en radikalt ny tilnærming til utdanning - en tilnærming som hjelper barn og unge til å finne og utvikle sine individuelle interesser og talenter mens de er engasjert i meningsfulle arbeidsoppgaver"

Å VÆRE STERK

er ikke å løpe raskest

å hoppe lengst eller å løfte tyngst

Å være sterk er ikke

alltid å vinne

alltid å ha rett eller

alltid å vite best

Å være sterk er å

se lyset når det er som mørkest

slåss for noe man tror på

selv om man ikke har

flere krefter igjen

se sannheten i øynene

selv om den er hard.....

opphavet til diktet er ukjent

Det er fagfolk som jobber mot dette idag - det er barn og unge som blir møtt slikt, men det ser ikke ut som det er en hovedtrend i vårt samfunns ønske om effektivitet. Håper unge med egen erfaring kan henge seg på og være med i prat / filosofering om emnet. Både her, på bloggen til Eva M Jacobsen og på andre arenaer de måtte finne.

under samme himmel . . .

2011-10-14T22:16:00.002+02:00

Her sitter jeg ved datan i min egen stue. Det jeg hører skaper undring:

mine to døtre prater sammen om løst og fast!

Hvorfor skaper det undring lurer du kan hende på ? Det har seg nemlig slik at en av døtrene sitter bak meg på golvet, men den andre sitter et eller annet sted på sin lille hybel i Sør-Afrika!
Det er på den ANDRE siden av kloden det!!
På et annet kontinent!

På praten mellom jentene er det ingen delay - de snakker sammen som om de skulle sittet ved siden av hverandre i sofaen bak meg!

Her er det snart vinter - der er det straks sommer!
Her var det frost forrige uke - der var det 28 varme Celsius grader!

Jeg digger å være ute i villmarken - har akkurat rusla en tur her ute i "min verden". Tittet på månen som akkurat har vært full, og på stjernene som lyser så godt de kan! Om Sør-Afrika dattera mi tar seg en tur ut mot SIN villmark - så er det den samme månen, og de samme stjernene hun ser.

Det ække no orginal eller uvanlig undring dette, men det er likevel totalt UFATTELIG!
Jeg er litt gammel tror jeg - har snart levet et halvt hundreår. .
Enig med en "vismann" Henry D.Thoreau, som levet for hundre eller hundreogfemti år siden - Vi trenger å være ute uten tak mellom oss og himmelrommet - naturen i oss selv lengter tilbake til en enklere tilværelse!

Håper både jeg, begge mine døtre og flest mulig av dere andre kan rusle ute under samme himmel og undre oss over livet under de samme soler, måner og planeter!

“Bare ved et fortrolig kjennskap til de nære ting ble mennesket i stand tilå oppleve den sanne forening med kosmos” Henry D. Thoreau

Høstfiske på film

2011-10-02T23:18:00.000+02:00

Vi var strålende fornøyde med to flotte ørret til frokost dagen etter filminga.

Siden ville ikke fisken smake på noe som helst. En fiskers viktigste egenskap er visst tålmodighet.

Velkommen til å ta en titt på opplastede
selvlagede filmer på YouTube om du vil :-)

Høstfiske i Indian Summer

2011-09-29T04:06:00.000+02:00

Endelig!! Endelig!! Sol og varmt høstvær. Metrologene spår flere dager med høytrykk, sol og varme. Vi har lenge drømt om en Indian Summer. Selve uttrykket "Indian Summer" kommer fra nordamerikanske indianere. Når det var en varm solrik høst pleide de dra på bisonjakt.

Vi drar også på jakt - på jakt etter ørret, villmark og spenning. Tove bruker fiskestengene mest, mens jeg også elsker jakt med foto/video-apparat.
Høstfiske er noe for seg selv. Mange ivrige ferskvanns-fiskere har allerede avsluttet sesongen, de venter på vinter og vår. Vi frister "meite-fiske" i mørket! Ørreten går nær land nå. I skjul av mørket - så stille vi kan - sørger vi for at marksnøret frister ørretstammen her i vannkanten. Vår "pers" er tatt i dette vannet - en midtsommerdag! Kan hende venter stor-ruggen de neste kveldene. Med to fine steikefisk første kveld er vi riktig så fornøyde.

Små fisketips og villmarks-gløtt kan fort dukke opp her på bloggen i dagene som kommer.

La det øse la det pøse. . .

2011-09-18T17:14:00.001+02:00

Sanger jeg en eller annen gang har lært dukker plutselig opp i bevisstheten.
Stadig vekk de siste månedene er det en gammel speidersang som "maler rundt" i tankeboksen, og som nynnes ut til omverdenen. Dengang vi i patruljen var på leir og skulle ut å gå "på haik" uansett vær - var det godt å ha noen taktfaste uhelbredelig optimistiske og humoristiske låter.

Det kan øse
det kan pøse
det kan regne
lik´så mye som det vil.

Vi kan traske
la det plaske
alle vegne
vi marsjerer uten hvil

Husk blott den gamle setning;
Hold takt og retning
i all slags vær.

Det kan man saktens klare
når man da bare
har sko av lær.

Skogen og myrene der jeg farter på tur idag er mettet av vann. Fasinerende krefter i dette elementet - det trenger seg fram overalt. Vi lar oss ikke stenge inne i stua, men kler oss, bøyer oss mot vinden og legger ut på tur.

La det sive
la det drive
la det hølje
det er bra med fuktighet.

For et føre
for et røre
for en søle
slik som man kan synke ned!

Det er en dansk lærer og barnebokforfatter som har skrevet sangen. Holger Buchhave het han og oppmuntret barn og unge som både lærer, barnebok-forfatter og låtskriver. Holger levde fra 1891 til 1979. Humoristisk "trøste"-sang" om regnet gjelder vel like mye idag som da, mens "potetskreller-visa" (som gamle speidere vil huske) neppe er like aktuell idag som Fjorland eksisterer ;-)

La det strømme
vi kan svømme
så et stykke
bare stadig det går frem.

Skal det være
kan vi lære
ned å dykke
og gå nedenom og hjem.

Husk blott den gamle setning;

Hold takt og retning

i all slags vær.

Det kan man saktens klare

når man da bare

har sko av lær.

Når den ukuelige opptimist, sammenkobles med passe form med "galgen"-humor, da er det toppers for meg. Jeg fortsetter å nynne, fornøyd med hjernens uforståelige evne til å hente fram små-strofer. Utover høsten må jeg nok ta imot det været som kommer uansett. Jeg minner meg selv på at en sommer med flere doble regnbuer, det har jeg aldri opplevet !!

"Monsen"-light, eller damer på tur!

2011-06-16T20:43:00.001+02:00

Lenge siden sist jeg blogget - gleder meg til å starte på igjen.

Vi trenger jevnlig tilførsel av natur-medisin vi to, Tove og jeg. Norge er full av villmark og mulige opplevelser som det heldigvis er tradisjon for å bruke. Med de kreftene og mulighetene vi har erobrer vi stadig nye "utposter". I 2011 har vi virkelig "tatt av". Det er på tide å dele dette med fler! Face-book har vært vår offentliggjøring av eventyrene hittil. Nå vil vi gjerne forsøke oss på fler treffpunkt her på nett.

"Femti år, feit og ferdig" ække vårt livsmotto lenger. Kanskje en omskrivning av mantraet kan være: "Hvorfor være inne når alt håp er ute?"

Velkommen med på tur"logger" her på bloggen.

I går kom vi hjem fra Valebjørg-heiane i Fyresdal. Fem døgn i marka med kano og telt. Tindebestigning i tre etapper. Vi trengte bace-camp både en og to før vi entret Kronfjellet. Trehundre høydemeter er mye for femti år gamle knær. Med nyanskaffet GPS krysset vi urskoger uten stier. Huskyen Teddia drepte titalls med lemen, og vi måtte koke vann for å ha drikke.

Kilos-ørreten har Tove jaktet på i omtrent 40 år. Da den satt på kroken på femte kast var adrenalin-kicket enormt. Bremsen på snella hvinte, jeg løp til sekken for å få løs og montere hoven. Samarbeidet gikk fint - fisken landa godt i hoven og vi trodde seiern var vår, men akk . . . Hoven var ikke godt nok sammenkoblet, og hengsla glapp -> fisken kom seg ut og forsvant. Tove hoppet etter for å ta den med nevene - med fotoapparatet i lomma. Det gikk som det måtte -> ørreten vant i denne omgang. Tross borti tusen flere kast på turen, og våkenatt for fisker-2v lot ikke troféet seg lure på nytt.

Men vi gir oss ikke - gjør vi vel ? ?

svart/hvitt.... eller er det ikke helt slik

2009-09-26T15:54:00.000+02:00

Kjøkkenet er fullt av husky-valper. Mesteparten av oppmerksomheten dreier seg derfor om en ting.... VALPER - VALPER - VALPEr... Husky-mamma Teddia følger sine instinkter og er en udmerket mor...

Hvorfor så SVART og HVITT?
Tja... Tegningene i Teddias pels går i skalaen fra svart til hvitt. Ofte sier vi jo slikt om livet og minnine våre også. Jeg har nok mye vært et "svart eller hvitt" - "enten - eller" menneske. Men verken Teddia eller de seks tispevalpene er helt hvite - eller helt svarte. Det er det ikke mye i livet eller verden som er heller !!

Jeg prøver å få med meg sjateringene - alle nyansene. Skalaen fra svart til hvitt gir MYE - og i tillegg kan vi jo være så heldige å få inn FARGER. Noen drømmer til og med i farger.

Tidlig i år var jeg opptatt av denne tankegangen, og laget et bilde som gjerne kan ha samme tittel som overskriften her: "svart/hvitt. . . . eller er det ikke helt slik". Bildet har motiv på både forside og bakside - eller bedre sagt: på begge sider... Her får du se - jeg er blitt gla i bildet - i fargene og i livets nyanser !!

"Beautyproof Riverbed"

2009-08-23T22:44:00.005+02:00

Min venn og foto-kunstner Guro har galleri her på nettet.
Takk til Guro for sterke bilder. Gjør godt å få lov til å være med på slikt !!

Og til dere som titter på bildet her - så husk at det er Guro sin eiendom - jeg har fått lov å legge det ut på nettet.

Jeg anbefaler sterkt en tur innom galleriet: http://zahirsworld.net/Gallery/

tiden FØR solsnu !!

2008-06-16T21:18:00.020+02:00

I vår verden har alt en fart. Vi lever i tid og rom, og da får vi en eller annen fart.

Så kom VÅREN og FORSOMMEREN og nå snart er det MIDT på sommeren.

Denne tiden fra mars - april og fram til solsnu er den tiden jeg har til oppladning. Til avkobling fra mennesketid - samfunnstid. Noen måneder med mulighet for utforskning av Vårherres tempo. Et gløtt inn i Naturens verden. Der er det jo tempo og fart der også - men med så utrolig mange ulike horisonter. Rytmer er det. Ulike rytmer. Alt til sin tid.

* Årets variasjoner i lys

* Døgnets variasjoner i lys

* Padleårenes rytme

* Orrfuglens indre klokke

* og gjøken - og svarttrosten - og rødstrupa som har valgt mørke nattetimer for sin sang.

Ord blir så fattige - vrient å forklare hvordan den indre puls endres fra tett trafikk og butikkmas til ørretvak og kanskje et lite napp etter hundreder av kast.

Plutselig møter jeg et mirakel.... Vi strander med kanoen mot vannkanten, klar til å losse av etter fem flotte døgn. Og der - på kanten av en stein sitter en øyenstikker.
Den skynder seg minsanten langsomt. Men likevel er det uendelige viktige forte langsomme øyeblikk. Den har krøpet ut av "larve"skinnet sitt. Sitter på det gamle huset og pumper opp den nye kropp - det nye hylsteret som skal huse den noen uker. Langsomt vokser vingene - plutselig foldes de ut til dobbelt vingesett med mulighet til all verdens helikoptermanøvre. Alt får jeg SE - min raske hjemmerytme ville aldre lagt merke til en slik utrolig langsom og uendelig total endring. Fort og sakte på samme tid.

Dette året HAR jeg fått den beste påfylls-medisin jeg noengang har fått. Med minimale bivirkninger (bare litt vått tøy når jeg detter i vannet). Jeg skynder meg langsomt videre.

Ennå er det lenge til solsnu i mørketid. Ennå kan jeg få ladet lysbatteriene mine litt til.

Jeg kan til å med langsomt få håpe på og glede meg til NESTE forsommer. Neste gang døden taper og livet strutter overalt i Vårherres Katedral.

Slik henter vi motivasjon og krefter:

2008-03-10T01:29:00.004+01:00

Det ække alltid lett med layout. Bildene kom litt i kryss på forrige innlegg... Kan hende får jeg lagt ut en lysbildeserie som vil gi deg bedre bilder.... teksten har du vel. Men her er en smakebit fra julefeiringa - ut i Vårherres Katedral er mitt og Tove sitt motto. Vi får tid, krefter og motivasjon av å være - sanse - leve . . . utenfor maset og tempoet i "hverdagens virkelighet". For meg er det ikke noe valg om jeg skal bevare helsa - og kan hende er jeg egentlig heldig?

UTSTILLING 1.-2.mars 2008

2008-03-08T14:22:00.046+01:00

Klokka 10 lørdag 1.mars 2008 åpnet Melle Aakenes utstillingen "I mørke natt et lys kan tennes". Ca 40 mennesker var samlet i Ibsenhusets foaje, og Melle sa noen ord før hun klippet over det lysegrønne silkebåndet som Tove og Kaja holdt. Det vakte almenn munterhet da vi hadde glemt den nødvendige saksa, og både Tove og Kaja grep etter alltid tilstedeværende leatherman @..

I løpet av lørdag og søndag kom mange menneser innom, og vi fikk mye god respons. Her kan du få se litt av hvordan vi hadde det, og hva vi solgteY

Kun to små timer fikk vi på oss til å sette opp utstillingen - vi jobba iherdig, og svette men fornøyde rakk vi å bli omtrent ferdige før klokka blei 10.

Vekselsvis var det

MANGE

noen få 8 4

og så bare oss i perioder - da Tove lå og sang gode gamle oppbyggelige sanger i et STORT rom med god akustikk.... Det kledde den ellers nøytrale "huske-installasjonen" som prydet rommet vi var i.

¯¯¯ 6 ¯¯¯

Her får du se noen av Tove sine kunstverk. Alle solgt på utstillingen:

"Skjul meg i skyggen av Dine vinger"

"I mørke natt et lys kan tennes"

"Et sted min sjel kan finne ro"

"Ro"

"Valget"

"Den korsfestede"

Her får du se noen av Kaja sine kunstverk. Alle solgt på utstillingen:

Kaja har laget Kristuskranser, og selger dem med egen sydd pose og veiledning. Diverse ørepynt laget av sølv, lær og materialer fra stranda er her også. Begge deler var populært.

"No´n skruer løs" "Alt som trues"

"Vekst"

Lørdag kveld var det stor Festmiddag for Kirkens SOS sine medarbeidere, med påfølgende kulturelle innslag. Der fikk vi presentere Power Point innslaget "En utstilling blir til" - på ti minutter. Etter dette måtte vi montere ned hele utstillingen, for søndag å sette den opp på KUF huset i Skien til kirkekaffen.

Skien kirke

Nydelig kaffebord med utstillingen i bakgrunnen.

Denne dagen ble bilder, bøker og annet lagt på bord. Blant annet var boka "Gjennom mørke og lys" (450.-) raskt utsolgt, men denne diktboka med fine bilder kan bestilles.

Nå til sist får du se Toves verson av "endetids-kapittelet" Matteus 24, og Kaja´s framstilling av sommerfuglen Sørgekåpes skjøre frihet. Takk for oss, og si bare ifra om du ønsker å ta en titt på verksted og aktivitet. Men kan hende må du vente til høsten, for nå drar vi ut i "Vårherres Katedral" og samler krefter !!

"Skjør fri"

"Matthew 24 is knocking at the door"

"I mørke natt et lys kan tennes"

2008-02-11T18:37:00.000+01:00

Første og andre mars feirer Kirens-SOS i Telemark 30 år. Tove og jeg er så heldige at vi får holde utstilling disse dagene. Velkommen til alle som vil !!

Vi jobber og står på for å få alt klart til utstillingen. Tove har hatt utstilling flere ganger før, og er erfaren. Bildene vi legger ut her, og som Tove har laget, er tidligere solgte kunstverk. Vil du se Tove´s ferske produksjon, så kom på utstillingen, eller titt her i tiden ETTER utstillingen.

Jeg selv er Tove´s "lærling", og er en fersking. Alltid har jeg vært kreativ og fått mye glede av å lage ting. Likevel er det første gang jeg er med på en salgsutstilling. Det ække lite spennende skal jeg si deg. Om du titter på eldre blogger her på bloggen kan du se noe av tidligere aktivitet og arbeider. Her viser jeg litt av det du kan se i Skien 1. og 2. mars 2008.

Tove

Kaja

Tove

Kaja

Tove

Afrikansk ordspråk

2007-12-11T15:46:00.000+01:00

Det er ikke tornene som stikker deg,
men du som stikker deg på tornene.
Noe å tenke over - kan hende noe av det samme som "det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det. Men det er godt å få noen nye bilder i hodet....

Spurvene storkoser seg i tornehekken !! De finner til og med ly og fellesskap der.

Rosene stikker seg da ikke på tornene!

Det ER torner omkring oss - og i livene våre -> men kanskje kan vi velge om vi vil bli stukket av dem :-)

Kirken åpen for alle, eller skal vi skille mellom f.eks homofile og hetrofile

2007-10-27T15:52:00.000+02:00

"I verden har dere trengsler, men vær frimodig! Jeg har seiret over verden!" kirkekunst av Tove Eriksen

For å være trygge setter vi hverandre i bås. Det er vel nødvendig det, for å beholde en form for oversikt i en broket verden. Men mange ganger er det vondt å bli satt i BÅS. For mennesker er vi jo alle... vi tobente - uansett bås-setting.

Jeg ønsker å være kristen - hakke vært lett bestandig det!! Likevel har jeg bevart en del av min barnetro. Jeg tror på en Vårherre som er kjærlighet og som ønsker at alle mennesker skal ha kontakt med ham (eller henne for den sags skyld). Fordi jeg er vokst opp her i Norge i en kristen familie tror jeg at Jesus kom til jorden, viste oss hvordan vi bør leve, og åpnet veien til Gud for oss alle.

Så driver deler av kirken og mister fokus på kjærlighet og Vårherre, og tar på seg dommer-rollen og bås-setter oss mennesker. Homofil eller hetrofil, det skal liksom være avgjørende for om du skal få forkynne, være fadder eller gifte deg (med Guds velsignelse). Det blir ikke lett å bli værende i kirken om slike bagateller som vår sexualitet skal avgøre hvor glad Gud er i oss.

Like godt å si ifra når det gjør vondt med denne bås-settingen... og det gjorde det da prestene åpnet "krig" i menighetsbladet....
derfor skrev jeg nå dette leserinnlegget da.....

"Hvorfor ”krig” i menighetsbladet?

Jeg bor i en liten by i Norge. Jeg har tidligere vært en ivrig, glad søndagskolelærer og menighetsrådsleder.

Nå har jeg en jente-kjæreste, som også har vært aktiv kristen lenge Vi har valgt å være åpne med vårt jente-jente forhold.

Menighetsbladet bruker å være godt å lese, selv om jeg ikke er enig i alt som skrives. Men lørdag fikk jeg VONDT da jeg åpnet det nyankomne bladet. Tre siders kraftig innlegg fra begge prestene våre - mot oss homofile - eller rettere sagt avskrift fra www.JatilEkteskapet.no sin kampanje mot ny Ekteskapslov, og prestenes egne kraftige budskap om at kun ekteskap mellom MANN og KVINNE er Guds vilje.

Hvorfor skal dere trekke ”KRIGEN” helt inn i menighetsbladet?

Kan vi ikke føre denne debatten i Vårt Land eller på nettet?

Hva med Paulus sin formaning om "samhold i menigheten" (Rom.14,1fg) ?

Det gjør så USIGELIG vondt langt langt inn i sjelen. Vondt å føle seg uønsket i kirken - vondt med usakelig argumentasjon. Heldigvis har jeg en Gud som lar meg få beholde troen - troen på Jesus sin frelsegjerning for alle mennesker. Jeg vil så gjerne inngå ekteskap med min kjæreste når kirken en gang godtar dette!!

Debatt er nødvendig, men husk at vi kristne lesbiske, homofile, bifile eller transseksuelle (for den del -) : VI ER MENNESKER MED FØLELSER. Vi er mennesker elsket av Gud og med ønske om en trygg inkluderende kirke.

Jeg ber andre menigheter skåne sine soknebarn for ”KRIG” og lobbyvirksomhet via menighetsbladet.

I hverdagen trenger vi mennesker samhold i menigheten og ikke krigføring i menighetsbladet.

Vi kan mene mye – men ett er i alle fall sikkert: Homoseksualitet er vidt utbredt i Dyreriket. Unaturlig er det ikke. www.nhm.uio.no/againstnature/index_no.html

Da Vårt Land ikke ville ta inn dette inlegget, og prestene ØNSKER offentlig debatt, velger jeg å gå ut på denne måten. Skal vi debattere må alle meninger få komme fram, og fortrinnsvis uten at vi rammer hverandres menneskeverd.

Kaja Steen-Johnsen

så kom dette i avisa....

http://www.ta.no/pulsen/article3084917.ece

og så sier jeg... AMEN !!!

"The only constant in life is constant change" ordtak

Nå skal jeg nyte friheten, sårbarheten og det å føle meg svært levende!!

Sykkel og barkbåt i høy klar høstluft ;-)

2007-10-23T13:30:00.000+02:00

Flott ny sykkel gjør verden mindre og naturen nærmere på enda en måte !! Hakke hatt sykkel på år, men endelig kan jeg gjenerobre denne gleden. Fare bortover - nedover - og oppover. Vind i håret og melkesyre i beina. Gleden bobler, og om vi sykler på øde skogsveier lar jeg "ur-hyl" få slippe ut av lungene. Sykkelen er lett og laget for full fart også på stier. Det krever nok litt øvelse, men jeg skal si det er godt å ha noe så flott å strekke seg mot. GODT - veldig godt - å ha noe å glede seg til... jeg hakke alltid hatt det jeg.

En av turene innover mot Flåte endte ved stille vann, klar luft og utrolige høstfarger... og der - der så jeg for meg Okke, Nutte og lille Pillerill om noen av dere husker dem.... De er Elsa Beskows verk, og henne skal jeg jammen lage et blogg-innlegg om siden. Men der ved vannkanten gjenskapte jeg litt ved å sjøsette denne lille kreasjon - vakker, ja umåtelig vakker var den der den langsomt seilte i åpen sjø:

Høst 2007

2007-10-12T18:21:00.000+02:00

"så er det påan igjen......" - Ny høst og atter tid til litt internett og dataliv!! Helt fra April har jeg stort sett vært utendørs. Masse superflotte naturopplevelser. hakke tid til data da vet du. Derfor har bloggen ligget DØD. Men nå, med facebook og youTube og all verdens greier skulle det være mulig å overleve mørketiden uten å være bjørn. selv om (intærnt) jeg liker alle bjørner kalt Teddie (a) veldig godt :-))

Våren hilser og GRATULERER 20-åring!!

2007-03-27T09:54:00.000+02:00

Det er mars i Norge -

og sikkert i Afika der jubilanten befinner seg også.

Her var det i går femten grader over normalen.

VÅR - ja nesten sommer - i lufta, knall blå himmel, hav og vårblomster som bare EKSPLODERER!

Nytt liv opp fra en skogbunn og grøftekant som ser helt død ut.

God inngang til påske det!! Her er HESTEHOVEN til deg!! Vi prøver å ta med en bukett når du kommer også !!

I går var det vårtur nummer x. Har heldigvis blitt mange av dem, og flere skal det bli. To "gamle" damer + to hunder (ei skikkelig gammel, og ei helt ny i livet) ruslet til Skinnvika og Jypleviktangen. Meis og bokfink sang i skogen. Gjess fløy over - nå på vei hjem fra sydligere strøk. Vi suger inn våren og kan ikke bedre ha det.

2v har fått seg en herlig liten krabat (Teddie) - som utforsker livet når den ikke sover :-)

blåveisen står også blått i blått i solhellinga, og sitronsommerfuglen svermer :-)

Årets tredje bad

Jeg gir deg denne vårturen vår i gave. Du var med i hvert et skritt og med på gleden over HESTEHOVEN, blåveisen, sola, havet, valpens undring over alt det nye i verden, badet..... ja alt sammen. Det er som din herlige lillesøster sier. "Jeg vet hvor Aina Marie er jeg - hun er i mine tanker !!" GRATULERER med dagen Aina Marie !! Håper du får en god dag i Uganda, og gleder meg til å hente deg om vel to uker!!

STOR klem fra mamma Kaja

"tørr"-trening i Heistadhallen

2007-01-09T22:11:00.000+01:00

7. Januar inviterte kajakk-klubben til tørr-trening i Heistadhallen. Ikke trodde jeg at det kom til å komme så mange, men vi var minst 20 stykker tror jeg. Mange som ønsket å bli medlemmer og få prøve seg litt i det våte element. I hallen - som klubben disponerer fra 19.30 til 21.30 på søndager - har vi to havkajakker og to elvekajakker til disposisjon. Aller først fikk vi demonstrert sikkerhets-"øvelser" og diverse ruller. Det er bare helt MAX å se hvordan de som kan det "lekende lett" velter og snart kommer opp igjen. Men om det SER lett ut, så krever det nok mye øvelse ja, jeg som trodde jeg var halvt sel skjønte at det er nok en stund til jeg kommer dit. Men GØY var det. Og tilbudet fra kajakk-klubben står ved hver søndag ettermiddag helt ut mars måned. Etter det MÅ vi bare ut i "virkeligheten" !!

"demonstrasjon av stabilisering"

Så fikk vi prøve oss i bassenget. Tove var på land og tok drøssevis av bilder. Her er bare et lite utvalg. Jeg valgte å prøve meg i elve-kajakk - fikk lære "ombord-stigning", komme meg ut av veltet kajakk, støttetak + + God veiledning fra Volker. Fire kajakker var i aktivitet hele tiden. Alle som vil fikk prøve, og ved hver kajakk var det en som veiledet. Gleder meg til fortsettelsen. Det er bare å øve og øve, og storglede seg til vår og sommer :-)

"fest trekket - og ut i bassenget"

"klar for start"

"godt med støtte fra Volker"

"dyp konsentrasjon"

PROFFE KAJAKK-"gutter" !

2007-01-07T21:53:00.000+01:00

Før jul tok vi turen til Krogshavna der "Kajakk-klubben" hadde vinter-sikkerhets-øvelse. Dette ble vårt (Tove + Kaja) første møte med klubben. Været var "STERK VIND" og fem tøffe karer satte kursen ut mot bølgene. Vi storkoste oss på land som publikum. Rulle på rulle - til og med med topplue på. Kantring ute i de store bølgene, der det å få hjelp til å komme oppi kajakken igjen ikke var gjennomførbart ute i de 2-3 meter høye bølgene. Fire gode hjelpere var rundt den som kavet i det våte element - han ble slept inn i smulere farvann, og det ble kajakken også. Utrolig fint å se en så realistisk og superflott demonstrasjon på hva tøffinger kan få til.

Selv tror jeg jeg vil starte med trening i Heistad-hallen, og noe mer forsiktige turer i de varmere årstider :-)

Kystfurua

2006-12-10T15:12:00.000+01:00

Fire "kunstverk" er ferdig til å henge på veggen her hjemme. Putter inn bilde av to av dem har.Godt å få lage og skape - tenk om vi kunne fått til en utstilling i løpet av våren. Å våge hoppe ut i det er jo litt skummelt, men den som intet våger.......

KYSTFURUA heter det en e bildet her.... Tove har skrevet et dikt for flere år siden som passer så godt ved siden;

Ytterst mot havet
Står ei furu
Ensom, sterk, krokete vakker
Etter et liv i kamp

Sol og sommer
Høststormer og vinter
Den klorer seg fast
Gir ikke opp
Finner næring i harde fjellet

Dens slikninger inne i landet
Står sammen
Lange og slanke
Med dyp grobunn
De har sitt tette fellesskap

Kystfurua
Har kampen
Ensomheten
Og en vid fri horisont

Endelig "kajakk-klubben" :-)

2006-11-13T00:20:00.000+01:00

I flere år har jeg drømt om å ta skrittet å melde meg inn i kajakk-klubben. Har hørt så mye positivt om den, og har famlet meg litt fram med egne erfaringer mest aleine i egen kajakk. Kjekt nå at jeg har ei venninne som også vil - som også har kajakk. Mye er lettere når man er to. Drømmen blir langsomt virkelighet. Nå er vi begge medlemmer, så gjenstår det bare å møte de andre i klubben på mer naturlige arenaer enn internett. Det gjenstår å realisere drømmen om sikkerhetskurs, og masse flotte turer !! Vi bor jo i et eldorado når det gjelder padlemuligheter, og Grenland Havpadle klubb har et vell med erfaring og eventyrlyst tror jeg.

Har "lånt" bilder fra klubbens hjemmeside her. Link finner du til høyre på bloggen min. Gleder meg til å kunne stille med egne bilder. Dagens motto må bli: la drømmene bli virkelighet :-)

VEKST !?

2006-11-07T20:11:00.000+01:00

Snart skal jeg på Bjørn Eidsvåg konsert. Skal dit med kjæresten, og skal sitte på første rad. Sånn er det når en er hekta. Jeg GLEDER meg, og det gjør godt. Det er godt å ha noe å glede seg til.

Fikk Eidsvåg sin CD - NÅDE idag - fordi jeg er blitt gammel idag.... Godt å få bli kjent med nye låter før konserten kommer. Nye låter trenger tid før de tar plass i sjelen. Jeg har i en årrekke hatt plass til Eidsvågs sanger i hjertet. Riktignok med både hat og glede, men godt å ta fram i de rette stunder. Godt å kunne sitte ved eget piano og klunke på tangenter og synge ut de låtene som "blir mine".

Uansett hvor vi er i livet er vi på vei. Uansett trenger vi vekst - komme oss videre. Forhåpentligvis bli litt klokere. Kan hende er det viktigere å bli "klok" i hjertet enn i hodet. Men det er ofte smertefullt og vanskelig. Livet og rosen er vakker - ubeskrivelig vakker, men også med torner. Det hører bare med, vi må lære oss å leve med det.

"det e sant som det e sagt

livet gir og livet tar

her e me ennå underlagt

store spørsmål uten svar

me leite, får og finne

møkje fint og nåke skarp

me kjempe og me vinne

men lir vel så månge tap" (sitat fra siste CD til Bjørn Eidsvåg)

Min første "lille" utstilling !

2006-11-02T17:03:00.000+01:00

Lørdag morgen, og det tikker inn en svært så overraskende sms på mobilen. Melding fra presten - - - i alle dager hva er det han vil meg da tro? Kort og greit spør han om jeg vil lage et av alterne til Thomas-messa søndag. Kansje du ikke vet hva en Thomas-messe - det er jo slett ikke alle som tar seg tur innom kjærka - noen aldri, andre kan hende til jul eller bryllup eller dåp - de fleste en eller annen gang til en begravelse, men Thomas-messe, det er noe annet. Rundt omkring i kjærka settes 3 til 4 bord ut med en liten utstilling på - et slags alter til ettertanke. Hvert bord har sitt tema. Det er ikke stillesitting for de besøkende, men mulighet til å rusle rundt i kirkerommet og se og ta inn det som er utstilt.

Jeg har aldri hatt utstilling slik før. En gang i tidlig ungdom laget jeg en helt spesiell utstilling, men det var ikke med egne lagede "kunst-verk". Tema jeg har fått utdelt er "Jesu død og oppstandelse!". Sterkt og viktig budskap for oss som rusler i kjærka av og til. 2v - min "kunstneriske-læremester" - har hatt utstilling mange ganger. Hennes erfaring og et dikt + et arbeide innlemmes i alteret - jeg stiller med fire arbeider. Spøkefullt men likevel alvorlig sier vi: Kaja tar døden, så tar 2v oppstandelsen.

Det ble en fin opplevelse. Serverer den her via foto, og gleder meg til våren da vi planlegger en større salgsutstilling. Godt å ha noe å se fram mot !!

her er helheten - hele "Jesu død og oppstandelse" alteret

FRI!" (kajaq)

"REDDE JORDEN?" (kajaq)

"HUDLØS" (kajaq)

Dikt av Tove Eriksen:
Hammerslag
jernnagler mot menneskehud
- uforståelig smerte
- forlatt av venner
- forlatt av Gud

Hammerslag
jernnagler gjennom menneskekjøtt

Alene, naglet
gjennom hender og føtter

Alene , bar du verden
bar du menneskeslekten
- forbi døden

"Herre vi ber for en lidende verden" (kajaq)

"SEIER!" (2v)