Stadig vekk de siste månedene er det en gammel speidersang som "maler rundt" i tankeboksen, og som nynnes ut til omverdenen. Dengang vi i patruljen var på leir og skulle ut å gå "på haik" uansett vær - var det godt å ha noen taktfaste uhelbredelig optimistiske og humoristiske låter.
Det kan øse
det kan pøse
det kan regne
lik´så mye som det vil.
Vi kan traske
la det plaske
alle vegne
vi marsjerer uten hvil
Husk blott den gamle setning;
Hold takt og retning
i all slags vær.
Det kan man saktens klare
når man da bare
har sko av lær.
Skogen og myrene der jeg farter på tur idag er mettet av vann. Fasinerende krefter i dette elementet - det trenger seg fram overalt. Vi lar oss ikke stenge inne i stua, men kler oss, bøyer oss mot vinden og legger ut på tur.
la det drive
la det hølje
det er bra med fuktighet.
For et føre
for et røre
for en søle
slik som man kan synke ned!
Det er en dansk lærer og barnebokforfatter som har skrevet sangen. Holger Buchhave het han og oppmuntret barn og unge som både lærer, barnebok-forfatter og låtskriver. Holger levde fra 1891 til 1979. Humoristisk "trøste"-sang" om regnet gjelder vel like mye idag som da, mens "potetskreller-visa" (som gamle speidere vil huske) neppe er like aktuell idag som Fjorland eksisterer ;-)
vi kan svømme
så et stykke
bare stadig det går frem.
Skal det være
kan vi lære
ned å dykke
og gå nedenom og hjem.
Husk blott den gamle setning;
Hold takt og retning
i all slags vær.
Det kan man saktens klare
når man da bare
har sko av lær.
Når den ukuelige opptimist, sammenkobles med passe form med "galgen"-humor, da er det toppers for meg. Jeg fortsetter å nynne, fornøyd med hjernens uforståelige evne til å hente fram små-strofer. Utover høsten må jeg nok ta imot det været som kommer uansett. Jeg minner meg selv på at en sommer med flere doble regnbuer, det har jeg aldri opplevet !!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar