UTE avdelingen - Outdoors Norway

søndag, november 06, 2011

Å feire seg selv . . . . .

En gang i året markerer vi i dette strøket av verden dagen da vi ble født. Når vi passerer et antall levde år som ender på 0, forventes det at vi feirer litt ekstra. Men hva er det vi vil feire?

Her i Norge er ikke janteloven lagt helt død. Iallefall ikke inne i mitt sinn. Det kjennes liksom litt flaut å skulle feire meg selv, selv om det forventes ved passering av de dagene som kalles jubiléer.

Aboriginere i Australia feirer heller endringer - nyervervelser i et menneskets liv.  De feirer ikke at noen blir eldre, men de feirer at noen blir bedre.  De ønsker å anerkjenne evner, bidrag til fellesskapet og personlig vekst.  Kan hende får du et nytt "navn" som passer til din nyervervede visdom - uansett hvor mange måneder eller år du har levet.  (les: "Det virkelige folket")

I noen uker har jeg tenkt på dette her - forsøkt å forberede meg til en markering i mitt eget liv.  Hvorfor skulle jeg ha grunn til å feire - til og med sammen med andre - at jeg er til og vil videre i mitt liv.

Fra å ha sunket til knes i "janteloven" (du skal ikke tro at du er noe), har jeg jobbet meg fram til at jeg virkelig ER noe.  Jeg kan på vårt vis markere og feire at jeg straks har levet på denne kloden i 50 år, men enda mer vil jeg feire en fantastisk nyoppdagelse.

  1. Jeg har forstått at jeg er noe.
  2. Jeg er et menneske på lik linje med alle dere som lever samtidig som meg
  3. Jeg har levet mitt liv, og er den som kjenner meg selv best.
  4. Jeg er like god - like verdifull som deg.
  5. Jeg vet nok, og trenger ikke vite mer enn andre
  6. Jeg er iferd med å bli gla i meg selv - da blir jeg enda mer ekte gla i deg også. 
  7. Jeg duger i mitt liv - det kan du nyte godt av.
  8. Jeg vil gjerne le sammen med deg.
  9. Jeg har mulighet til å dele mitt liv med andre. Jeg bryr meg og vet at noen er gla i meg.
  10. Jeg kan med min erfaring lære deg noe - og jeg vet at jeg kan lære av deg også!

For ti års tid siden var jeg ganske så sikker på at jeg hadde oppnådd og opplevet det som var verd å få med meg her i livet. Nå opplever og lærer jeg stadig noe helt nytt, og tråkker boksstaveligtalt stadig i en "ny"villmark der mine bein aldri har vært før.

Takk til dere som har vært med på å feire alt dette - og velkommen i klubben til alle som er så heldige at de finner denne vidunderlige skatten og gjør den til sin.

Livet har rom for enda nye dimensjoner - nye uoppdagede hemmeligheter!

3 kommentarer:

Karoline Aakenes sa...

Håper du hadde en flott dag i går Kaja!<3 Godt skrevet forresten!

Randi Elisabeth sa...

Dette var utrolig bra skrevet mamma! Du er best <3

Eva Jacobsen sa...

Gratulerer med 50års dagen Kaja. Veldig spennende det du skriver om å feire tidspunkt i livet. Vi gjør jo også litt som Aborigines, feirer at vi har tilegnet oss kunnskap når vi er russ (selv om selve feiringen får man til å tvile på hvor mye visdom det lå i den kunnskapen), arrangerer konfirmasjon når vi forlater barndommen, inviterer på husvarming når vi starter opp nytt hjem osv. Jeg tror det er viktig med markeringer, men enda mer viktig med reflekteringer. Det er fint å kunne se hvordan en selv har forandret seg og feire nye faser i livet. Håper du får sett mange nye fjelltopper de kommende årene.