AT DET GÅR AN !

Har vært 6 timer ute i skiløypa idag. Var muggen som en ekkel ost i kjøleskapet både i går kveld og i morges, men har erfaring for at uteliv er god medisin, så jeg ville nå prøve.

Først må en klare å komme seg vekk fra dyna - få på turtøy - putte litt mat i magen og få pakket en sekk. Det er heldigvis ikke første gang jeg gjør disse tingene - rutine er ganske lurt i grunnen.
Neste prøvelse er kan hende verre - ut i BIL, og så omtrent 60 kilometer inne i denne metall-boksen. Hadde privatsjåfør idag - heldiggris som jeg er! Ei trygg og god sjåfør som ikke var redd for å rygge bilen inn bak bommen -> langt uti snøen - rett ved løypa!

Endelig - klokka 11.30 - var skia på beina og sekken på ryggen. Har erfaring med at oppvarmingen også må unnagjøres før mugg og indre tordenskyer forsvinner. Satte derfor trøstig igang - stavtak etter stavtak.

AT DET GÅR AN!
Det er jo ikke til å tro at det virkelig virker!  Ti kalde grader - passe trått føre og uendelig, ubeskrivelig, fantastiske synsinntrykk. Tror hjernen har godt av å se vakre ting - av å kjenne vind og kuldegrader på huden - av å få blodpumpa igang.
Det virket idag igjen, hvilket vil si at fra omtrent tolv tiden (etter oppvarming) var mugg og tordenskyer fullstendig forsvunnet. Euforisk glede tok den plassen som finnes - vakrere syn enn det er mulig å beskrive.

Jeg kan på det varmeste anbefale deg å ta opp kampen med dørstokkmila. For meg er det i alle fall verd slitet. Torsdag drar jeg lenger opp i fylket til leid hytte (Grenland Sportsfiskere). Da gjør jeg veien fra senga til løypa betydelig kortere. Eventyret ligger jo rett utafor døra der :-)

Jeg er blitt innmari glad i vinter-Norge jeg. Tusen takk til trygg inspirator (dagens sjåfør), og ikke minst til Vårherre som må ha en utrolig god formsans!!

Godt nytt FRILUFTSÅR !

skieventyr

Nyhetene - ja kanskje de fleste seriøse forskere også - fokuserer på global oppvarming. Børge Ousland har seilt rundt nordpolen i åpent farvann. Cecilie Skog har prøvd å padle til nordpolen i Ally-kano. Som om ikke det er nok kommer nyheten om at arrangørene til Femundløpet - som går av stabelen 2.februar -sliter med lite snø og usikker is på Femunden. Jeg lengter etter vinter og snø!


Friluftslivet i norsk villmark er den gode medisin som holder meg igang. Ikke no klima eller vær skal hindre oss i å erobre naturen og nyte det den gir. Ordtaket om dårlig vær og klær får gjelde.  Dette nye året - 2012 - vil jeg gjøre til et godt friluftsår. Hver uke er det mulig for meg å erobre nye stier, fjell, vann eller vidder. Norge er så mangfoldig og stort. For hundre år siden erobret - "avduket" - mang en nordmann hvite flekker på kartet - idag kan de fleste områder beskues via google-map, men "mine kart" (der jeg har trådd mine bein) har enda hvite flekker - HELDIGVIS. 

balsam for sjelen

Jeg gleder meg til spennende dager ute i norsk natur dette året. Vet mange av oss her i landet bruker villmarka vår - derfor kan jeg vel godt ønske dere et "GODT NYTT FRILUFTSÅR!"
(om du vil følge mine turer, så bli med her på bloggen, og på wild-n-free.com)

røyefangst

Mens vi venter . . .

Det er EN ting vi venter på nå. Vinter!  Minner fra tidligere kalde tider er gode å ha. Frossen is, rim, lavt lys over snødekt vidde, isfiske - jul i snøtung villmark. 


Gode minner har jeg gitt deg på lysbildeserien ved siden av teksten. Denne uka satser jeg på innkjøp av truger og utforskning av villmarken som skal huse oss i julehelgen. 


Turen i lysløypa idag ga håp: flott ring rundt voksende måne. Jeg tror vinteren ligger på lur. Mens jeg venter så strikker jeg gode varme hodeplagg. 


Skulle du få lyst på så "løp og kjøp" (villmarkslua.com). Julemarkedet lørdagen som var og lørdagen som kommer er også en slags vente-aktivitet. 


Advent - vi venter -  - og jeg tror nå at den som venter på no godt venter ikke forgjeves :-)

Å feire seg selv . . . . .

En gang i året markerer vi i dette strøket av verden dagen da vi ble født. Når vi passerer et antall levde år som ender på 0, forventes det at vi feirer litt ekstra. Men hva er det vi vil feire?

Her i Norge er ikke janteloven lagt helt død. Iallefall ikke inne i mitt sinn. Det kjennes liksom litt flaut å skulle feire meg selv, selv om det forventes ved passering av de dagene som kalles jubiléer.

Aboriginere i Australia feirer heller endringer - nyervervelser i et menneskets liv.  De feirer ikke at noen blir eldre, men de feirer at noen blir bedre.  De ønsker å anerkjenne evner, bidrag til fellesskapet og personlig vekst.  Kan hende får du et nytt "navn" som passer til din nyervervede visdom - uansett hvor mange måneder eller år du har levet.  (les: "Det virkelige folket")

I noen uker har jeg tenkt på dette her - forsøkt å forberede meg til en markering i mitt eget liv.  Hvorfor skulle jeg ha grunn til å feire - til og med sammen med andre - at jeg er til og vil videre i mitt liv.

Fra å ha sunket til knes i "janteloven" (du skal ikke tro at du er noe), har jeg jobbet meg fram til at jeg virkelig ER noe.  Jeg kan på vårt vis markere og feire at jeg straks har levet på denne kloden i 50 år, men enda mer vil jeg feire en fantastisk nyoppdagelse.

1. Jeg har forstått at jeg er noe.
2. Jeg er et menneske på lik linje med alle dere som lever samtidig som meg
3. Jeg har levet mitt liv, og er den som kjenner meg selv best.
4. Jeg er like god - like verdifull som deg.
5. Jeg vet nok, og trenger ikke vite mer enn andre
6. Jeg er iferd med å bli gla i meg selv - da blir jeg enda mer ekte gla i deg også. 
7. Jeg duger i mitt liv - det kan du nyte godt av.
8. Jeg vil gjerne le sammen med deg.
9. Jeg har mulighet til å dele mitt liv med andre. Jeg bryr meg og vet at noen er gla i meg.
10. Jeg kan med min erfaring lære deg noe - og jeg vet at jeg kan lære av deg også!

For ti års tid siden var jeg ganske så sikker på at jeg hadde oppnådd og opplevet det som var verd å få med meg her i livet. Nå opplever og lærer jeg stadig noe helt nytt, og tråkker boksstaveligtalt stadig i en "ny"villmark der mine bein aldri har vært før.

Takk til dere som har vært med på å feire alt dette - og velkommen i klubben til alle som er så heldige at de finner denne vidunderlige skatten og gjør den til sin.

Livet har rom for enda nye dimensjoner - nye uoppdagede hemmeligheter!

Rettferdighet og høye krav

Det kan kjennes viktig å være sterk - både for barn og voksne, men hva er nå egentilg det.  Samfunnet framstår idag med "krav" om effektivitet, kunnskap og fortjeneste.  Eva M Jacobsen setter lyset på økningen av unge uføretrygdede i landet vårt.  Har vi med våre krav om "styrke" presset mennesker med andre sterke sider ut fra yrkeslivet?   (se hennes blogg)

Jeg har selv jobbet mange år med barn, og vært opptatt av å differensiere synet på Rettferd og Styrke.

Hentet fra boka ""Jeg er litt stiv og svak i venstre siden! Jeg har cerebral parese."  Utgitt i privat regi i 2001 av bloggskriver.

De siste ti år har jeg vært gjennom mitt livs største endring.  Fra fullt yrkesaktiv med utallige frivillige verv, til Uføretrygdet grunnet psykiske vansker.
Nå ser jeg at jeg kan hende er vel så sterk og vis idag, som da jeg "fungerte" sett med samfunnets øyne.  Unner unge mennesker å bli møtt der de er, med støtte på de styrkene de kan få dyrket fram.  Sier med Eva M Jacobsen: "Hva om vi jobber med å utvikle en radikalt ny tilnærming til utdanning - en tilnærming som hjelper barn og unge til å finne og utvikle sine individuelle interesser og talenter mens de er engasjert i meningsfulle arbeidsoppgaver"

Å VÆRE STERK

er ikke å løpe raskest

å hoppe lengst eller å løfte tyngst

Å være sterk er ikke 

alltid å vinne

alltid å ha rett eller

alltid å vite best

Å være sterk er å

se lyset når det er som mørkest

slåss for noe man tror på

selv om man ikke har

flere krefter igjen

se sannheten i øynene

selv om den er hard.....

opphavet til diktet er ukjent

Det er fagfolk som jobber mot dette idag - det er barn og unge som blir møtt slikt, men det ser ikke ut som det er en hovedtrend i vårt samfunns ønske om effektivitet.  Håper unge med egen erfaring kan henge seg på og være med i prat / filosofering om emnet.  Både her, på bloggen til Eva M Jacobsen og på andre arenaer de måtte finne.

under samme himmel . . .

Her sitter jeg ved datan i min egen stue.  Det jeg hører skaper undring:  

mine to døtre prater sammen om løst og fast!  

Hvorfor skaper det undring lurer du kan hende på ?    Det har seg nemlig slik at en av døtrene sitter bak meg på golvet, men den andre sitter et eller annet sted på sin lille hybel i Sør-Afrika!
Det er på den ANDRE siden av kloden det!!
På et annet kontinent!

På praten mellom jentene er det ingen delay - de snakker sammen som om de skulle sittet ved siden av hverandre i sofaen bak meg!

• Her er det snart vinter - der er det straks sommer!
• Her var det frost forrige uke - der var det 28 varme Celsius grader!

Jeg digger å være ute i villmarken - har akkurat rusla en tur her ute i "min verden".  Tittet på månen som akkurat har vært full, og på stjernene som lyser så godt de kan!   Om Sør-Afrika dattera mi tar seg en tur ut mot SIN villmark - så er det den samme månen, og de samme stjernene hun ser.

Det ække no orginal eller uvanlig undring dette, men det er likevel totalt UFATTELIG!
Jeg er litt gammel tror jeg - har snart levet et halvt hundreår. .  
Enig med en "vismann" Henry D.Thoreau, som levet for hundre eller hundreogfemti år siden - Vi trenger å være ute uten tak mellom oss og himmelrommet - naturen i oss selv lengter tilbake til en enklere tilværelse!






Håper både jeg, begge mine døtre og flest mulig av dere andre kan rusle ute under samme himmel og undre oss over livet under de samme soler, måner og planeter!

“Bare ved et fortrolig kjennskap til de nære ting ble mennesket i stand tilå oppleve den sanne forening med kosmos” Henry D. Thoreau 

Høstfiske på film

Vi var strålende fornøyde med to flotte ørret til frokost dagen etter filminga.

Siden ville ikke fisken smake på noe som helst.  En fiskers viktigste egenskap er visst tålmodighet.

Velkommen til å ta en titt på opplastede
selvlagede filmer  på YouTube om du vil :-)