torsdag, august 30, 2012

Aurland-eventyr overgår forstanden

VARGAVATN MED ALLY-KANO
Vargavatn i Aurlandsfjella kan du komme deg til om du så sitter i rullestol! Vi har faktisk ganske mye å takke kraftutbygginga i Norge for. De store damanlegg - som har laget sår i landskap og endret natur - har også gitt strøm, tilgang til fjellheimen via anleggsveiene  og "fiskepleie" i de vann som er berørt.
Gode venner i land etter spennende padletimer.
Tove og jeg har vært ved Vargavatn flere ganger tidligere: fått flott fisk, bada ved isflak, satt opp telt og lavo, gått turer og snakket med bobilturister. Det er Tove som først bar drømmen om å padle tvers over vannet (der isen ikke går før seinsommer) - rett inn i ødemarken! Tove er god på å drømme, og å reise på kart. Jeg har lært utrolig mye av det. Det gjør innmari godt å kunne drømme i forkant av en tur - kanskje år i forveien - for så å LEVE DRØMMEN, og siden leve med minnene - leeenge - gjerne fram til adressen er sykehjemmet, om jeg skulle komme dit :-)
Etter å ha ringt fjelloppsynsmann satte vi Ally-kanoen på vannet 10.august, kun dager etter at isen var "gått". Når vi ringte mandag var han ikke helt sikker på dette med isen så høyt oppe - den har ligget uvanlig lenge i år. Han ba oss ringe igjen torsdag. Oppsynsmann trygget oss rett før vi la ut ved å si: "Det er bare å padle mellom isflaka!" - og det gjorde vi ;-)
Vindretning la all is i "bukta vår" 
"kommer vi tilbake montro?"
En fortryllende padlereise med høyspenning stadig vekk i 1400 meter over havet. En uke "innesperret" fordi vinden blåste all smeltende is mot leiren vår. Hårfint "beregnet" hjemtur - med Spot-nødpeilesender montert på håndleddet - dagen før massiv nedbør, vind, torden og tåke. Syv dager der inne med nye utforsknings-eventyr hver eneste dag - jakt på hytter og steinhellere - toppturer med nyerobrede utsikter - stigning til 1765 moh - overnatting under åpen himmel i bare fjellduk med stjernehimmel som tak . . . . .   Vi kan virkelig ikke ha det bedre !!
Å klatre opp til 1700 + gir nye syn på verden ;)
Vade i iskaldt vann

TRE DAGER UNDER EN STEINHELLE
Hellere er bergoverheng som danner et større eller mindre tørt rom under seg. Mange av steinhellerne i Norge har vært benyttet som bosted. Fram til idag brukes flere hellere av jegere og fiskere. Fjellstyrer omkring i vårt land regner (på papiret) en del av disse gamle hellerene mer som kulturminner:

"Mi meining er at denne helleren bør kunna stå som han er, utan noko form for vedlikehald. Dette er tilfelle med fleire eldre hellerar i allmenningen. Fleire av desse kan etter kvart meir reknast som kulturminne enn som overnattingsplassar. Jegerane i dag har høgare krav til standard enn dei hadde, dei som ein gong murte opp desse hellerane."
Eventyr under en heller
Vi fant ikke helleren vi lette etter ved første forsøk, og gav vel egentlig opp for i år. Så "mellomlanda" vi i en campinghytte for å tørke utstyr og bunkre mat, og da fikk vi samtidig en prat med Nils (80) som har gått i fjellet siden han var en guttunge. 
Sekk ved siden av døra til "huset vårt"
Nils hadde en historie fra et gamlehjem: "To gubber var "forsvunnet" fra rommet. Ingen pleiere klarte finne dem, og uroen spredte seg. Gjett hvor de var  -  -  joda! De lå under den ene senga - glade og fornøyde. De trodde de var tilbake på Hednedalshelleren der de mang en gang hadde hatt fine dager i forbindelse med jakt og fiske."

Nils visste hvor helleren var han - og så var det jo bare for oss å laste opp sekkene - sette bilen i gir og kjøre opp en ny annleggsvei. Helleren "vår" fant vi nå! Ikke vanskelig når du vet at det det er en stor fin varde du skal se etter langs den T-merkede turist-løypa. 

Teltet hadde vi med for sikkerhetens skyld - vet jo aldri om vi finner bortgjemte skatter - og noen andre kan ha tatt inn før oss. I åpne hytter og buer er det "første mann til mølla" tror jeg. TUNGE sekker med andre ord, og mange høydemeter å gå. Fra Rausmedalen til Hednedalsvatn er det først 400 høydemeter opp, og så 200 høydemeter ned. Det er litt for to 50-år gamle kvinnfolk det, men vi liker å slite!
Tove vasker ferdigfiletert delikatesse i fjellbekk - VARDEN er bak helleren!
Her har jeg krabbet inn i fjellduken - samler godt på egenvarme da!
Godt å komme fram - storforøyde tok vi inn!  Ingen teltduk vi må vare oss for å komme inntil - kun steinvegger og vakkert steintak. Sittehøyde på "brisken" - så magemusklene vi er avhengige av i telt-romsteringen fikk litt variasjon. Verdens beste drikkevann i fjellbekk rett i nærheten. 
Akkurat passe takhøyde og vakre "takmaleri"
Her sov vi tre netter, med god isolering fra isopor-brisken, og varme nok fra de viktige Fjelldukene som kan holde oss tørre og varme omtrent uansett vær og føre! 
Nesten selvlysende fisk - det er virkelig sant!
Vidunderlig å endelig være ved ett vann der det er mulig å få fisk. GOD fisk, og kilosfiskene svømmer nedi der - det har vi jo fått bevist! Turer i nærområdet gir drømmer om å komme tilbake allerede før vi starter på hjemturen. På vei ned igjen møtte vi lokale jegere - slike møter gir alltid ny og god informasjon om flere små perler innpå her. Leirplass til telt er allerede antydet - vi venter bare på litt nye krefter og passende værmeldinger ;-)

1 kommentar:

Monica sa...

høres ut fra det du skriver att dere har hatt en super flott tur i marka:=) fikk turfølelsen her og!