torsdag, juni 16, 2011

"Monsen"-light, eller damer på tur!

Lenge siden sist jeg blogget - gleder meg til å starte på igjen.  
Vi trenger jevnlig tilførsel av natur-medisin vi to, Tove og jeg.  Norge er full av villmark og mulige opplevelser som det heldigvis er tradisjon for å bruke.  Med de kreftene og mulighetene vi har erobrer vi stadig nye "utposter".  I 2011 har vi virkelig "tatt av".  Det er på tide å dele dette med fler!  Face-book har vært vår offentliggjøring av eventyrene hittil. Nå vil vi gjerne forsøke oss på fler treffpunkt her på nett.  
"Femti år, feit og ferdig" ække vårt livsmotto lenger.  Kanskje en omskrivning av mantraet kan være: "Hvorfor være inne når alt håp er ute?"
Velkommen med på tur"logger" her på bloggen.
I går kom vi hjem fra Valebjørg-heiane i Fyresdal.  Fem døgn i marka med kano og telt. Tindebestigning i tre etapper.  Vi trengte bace-camp både en og to før vi entret Kronfjellet.  Trehundre høydemeter er mye for femti år gamle knær. Med nyanskaffet GPS krysset vi urskoger uten stier.  Huskyen Teddia drepte titalls med lemen, og vi måtte koke vann for å ha drikke.
Kilos-ørreten har Tove jaktet på i omtrent 40 år.  Da den satt på kroken på femte kast var adrenalin-kicket enormt.  Bremsen på snella hvinte, jeg løp til sekken for å få løs og montere hoven.  Samarbeidet gikk fint - fisken landa godt i hoven og vi trodde seiern var vår, men akk  .  .  .   Hoven var ikke godt nok sammenkoblet, og hengsla glapp -> fisken kom seg ut og forsvant.  Tove hoppet etter for å ta den med nevene  -  med fotoapparatet i lomma.  Det gikk som det måtte ->  ørreten vant i denne omgang.  Tross borti tusen flere kast på turen, og våkenatt for fisker-2v lot ikke troféet seg lure på nytt.

Men vi gir oss ikke - gjør vi vel ?  ?  

1 kommentar:

far Jon sa...

Supert opplegg på bloggen din Kaja. Takk for hyggelig prat i dag-- og vi sees trolig om noen dager.