torsdag, april 26, 2012

Nærkontakt av tredje grad !

If you want to get this story as a 66 sec video:
take a look at http://www.youtube.com/watch?v=v2u1lvWHKhw

Plutselig så skjer det!!  Vi vet jo det, men blir ganske overrasket og gira når spenningsnivået på turen øker dramatisk i løpet av sekunder.
born to be wild

Idag har det vært action - huskyen Teddia løp løs på vei ned eikeskråningen. I morra starter båndtvang, så det var liksom siste fri-dag denne våren. Det å få ha med en årvåken ivrig hund på tur er en gavepakke. Teddia stopper opp og snuser - værer lukter som kommer med vinddraget. Teddia stopper opp og stirrer - i retninger jeg ikke kan se bevegelser. Teddia sine ører lytter oppmerksomt - de lever et slags liv for seg selv - hun hører små mus langs stien og hopper etter dem om hun har mulighet. Når vi går sammen med hunden følger vi dens oppmerksomhet, og på den måten kan vi kanskje få se noe av det hun registrerer.

Idag hørte vi plutselig vill bjeffing. Det er høyst uvanlig! Kun èn gang før har jeg opplevet at Teddia gir varsel-signal på denne måten. Den gang hoppet hun rundt beina på ei elg-ku med to kalver. Nå var det bare å sette av gårde etter lyden - full fart - ut fra sti med sekk og staver og kamera på hofta. Jeg hørte den hissige bjeffingen fra Teddia, men også gjensvar fra et eller annet ukjent vesen.
ansikt til ansikt

Kamera fikk jeg igang, og beina løp det de klarte i ulent terreng. Snart så vi bikkja - og hørte fresing/bjeffing som motsvar på hennes gneldring. Da vi nærmet oss angrep hun "vesenet" - lite vi kunne gjøre med det. Våre "henstillinger" om å "komme til oss" eller "roe seg" var fullstendig nytteløse.

Det var en grevling! En grevling som så gjerne skulle ha løpt sin vei, men som ikke hadde noen retrettmulighet fra den lille hulen den satt i. En stillingskrig der de bjeffet mot hverandre var det vi møtte. Grevlingen var litt mindre enn Teddia, men også den hadde skarpe tenner. Teddia kan sloss, selv om hun vanligvis trives best i stua ved peisen, med noen i nærheten som kan kose. Nå virket det som om det kun var tilfeldig om hund ville bite grevling, eller grevlig bite hund.
fast bitt

En ting vil huskyen Teddia ha for seg selv. Det er maten sin. Hun er innmari mat-dominant. Da vi nærmet oss kan hun vel fort på hunders vis, ha tenkt at vi kom for å frata henne denne "lekkerbisken". Teddia beit først! Hun fikk tak rett bak grevlingens venstre øre - og hun aktet IKKE å slippe. Ville hyl hørtes fra en fortvilet hjelpeløs grevling. Vi var rett ved - så rett inn i gapet på den hylende stakkaren. Det så slett ikke lystelig ut - vi mennesker ville helst ikke få bittskader vi heller, så hva gjør du da??

Nå i etterkant har vi selvsagt lest oss opp på grevlinger. Forstått at mytene om "koks i støvler" og hissige grevlinger som biter til det knaser ikke er sanne. Grevlinger er stort sett fredelige - altende dyr som holder sammen i klaner. De er nygerrige, men rømmer så fort de kan om noe bittelitt skummelt skulle skje. Greit nok det, men alt forholder seg annerledes både med dyr og mennesker når vi trues på livet og IKKE har noen fluktvei.
Tove fanger angriper

Vi trodde grevlingens liv var på hell. Jeg var klar til å vurdere om jeg kunne klare å avlive et alvorlig skadet dyr. Grevlingen ble ristet så grundig at hjernrystelse må være en mild konsekvens. -  -  -    Så et øyeblikk slapp Teddia taket - og da så vi at det var liv i stakkaren. Den prøvde flukt! Teddia fikk nytt tak, men det fikk Tove også. Tove tok kraftig tak i nakkeskinnet på hissig-frøkna. - At hun (Tove) har brekt ribbein på høyreside bak på forrige tur var vekk fra bevisstheten - godt vi har adrenelinkikk-effekten i sånne situasjoner. Når Teddia ble trukket bakover slapp hun grepet, og et særs fortumlet grevling-vesen tumlet vekk fra fienden.
trygt under busken

Med heseblesende ivrige Teddia godt sikret fikk vi se grevlingens retrett. Først noen kråkestup - tror ikke det var så lett å vite i hvilken retning flukten burde gå. Noen løpeskritt bak en busk - og jeg fikk tatt et bilde - så litt risting på en fortumlet forslått kropp og enda noen meters flukt. Godt under granbusken fant den nok krefter til å fungere som nesten oppegående villdyr igjen. Gudskjelov - den løp avsted - et bilde av en flyktende grevling var en LYKKELIG utgang på dagens drama.
flukt

Mon tro hva vi opplever på neste tur :-)


Ingen kommentarer: