Prøve å få gammel blogg opp å gå.

Hei!

Lenge før vi var aktive på YouTube skrev vi litt på noen blogger her inne på nett. De har stort sett ligget brakk i noen år. Av alle de sosiale media som eksisterer velger vi å legge mest tid inn i YouTube kanalen. Likevel skal vi prøve å få bloggen opp å gå. Tiden vil vise hva dette blir.

Tidligere opererte vi med blogg-navnene "wild-n-free", "villmarkslua" og "kajaq7". Nå prøver vi å redusere det hele til "UTE avdelingen - Outdoors Norway".

Velkommen til å titte innom oss både på YouTube, Instagram, Facebook og TikTok. Kanskje kan du finne noen skriftlige tanker fra oss her også etterhvert ;)

Oppskrift på energibrød - Recipe for energy bar

Under the norwegian text you will find it in english!

Fra boka "Åpen horisont" - en bok om havpadling - har jeg hentet denne oppskriften. Vi startet å bruke brødet på turene våre vår/sommer 2011.

1
Alle de tørre ingrediensene røres sammen:
500 g fullkornsmel
300 g hvetemel
150 g soyamel
130 g kokosmel
250 g fullkornsrugmel/rugflak
100 g tørkede tranbær
100 g nøtter
100 g rosiner
2 ts salt

2
Alle de våte ingrediensene smeltes sammen:
150 g margarin
100 g honning
200 g druesukker
6 dl melk

3
De tørre og våte ingrediensene blandes.

4
La stå i en halv time før det hele helles i en smurt flatpanne i et 2 cm tykt lag.

5
Skjæres ut i mindre stykker og prikkes med en gaffel.

6
Stekes ved 180 graders varme i 40 minutter eller så lenge som mulig uten at brødene blir brent.

7
Brødet kjøles helt før det pakkes i poser, spises eller nedfryses.

Forslag til variasjoner:
100 g sesamfrø, 100 g gresskarkjerner, 2 håndfull havregryn. Alle frøene ristes på pannen.
Margarin, honning og druesukker kan erstattes med sirup og rørsukker.
Rosiner og fikener, krydring med kanel, ingefær, kardemomme eller hakket mørk sjokolade er også godt.

https://www.youtube.com/watch?v=tkVEy5KYvio

And here you have it in english :)

We started to use our own energy bars on our expeditions in spring 2011. Our experiences are so good that we want to use them in the future too :)
This is the way you make them yourself :

1
Put together all the dry ingredients:
500 gram wholegrain wheat flour
300 gram wheat flour
150 gram soy flour
130 gram coconut flour
250 gram wholegrain rye flour
100 gram dryed cranberries
100 gram (whales) nuts
100 gram raisins
2 ts salt

2
Then we need the wet ingredients, melt them together:
150 gram butter
150 gram honey
200 gram dextrose
6 deciliter milk

3
Put the dry and the wet ingredients together.

4
Let stand for half an hour, and then pour it into a greased flat pan in a 2 cm thick layer.

5
Part it up in smaller pieces, and prickle it with a fork.

6
Bake at 180 degree Celsius heat for 40 minutes or as long as possible without burning the bread.

7
Cool the bread completely before you pack them in bags, eat them or put them in the freezer.

Proposed variations:
100 g sesame seeds, 100 g of pumpkin seeds , 2 handful oatmeal. All the seeds are fried a bit in a  frying pan.
Butter, honey and dextrose may be replaced with syrup and cane sugar.
Raisins and figs, seasoning with cinnamon , ginger, cardamom or chopped dark chocolate is also good .

Hardangervidda i fem døgn

Ikke hadde jeg trodd at jeg noen gang skulle bevege meg omkring på Hardangervidda vinterstid, men Tove får meg med på så mye. Sammen drømte vi denne våren om tur i Femundsmarka, men vær og temperaturer gjorde at den drømmen er satt litt på vent. Som et særdeles godt alternativ fant vi en rute vi sammen kunne tenke oss å prøve på fra Fagerheim på Hardangervidda.

Tove og Kaja

Vi satte igang med pakking og detaljert planlegging. Blandt våre venner på YouTube viste det seg at Susanne Wilhelms skulle opp på vidda samtidig, så vi prøvde å legge opp en rute der et treff kunne bli mulig. Passe dagsetapper er viktig. Gjerne med litt ekstra utfordring, men ikke mer enn at gleden og lysten bevares. Jeg er helt fersk når det gjelder både det å trekke pulk, og det å snørekjøre med hund, så spenningen var stor.

Hardangervidda - her kan du finne ruta vår

Etter en overnatting på Halne Fjellstove var vi klar til avmars fra Fagerheim søndag formiddag. Nydelig vær og hvite vakre vidder. Løypa var stikka innover mot Heinseter. Vi "samler på" åpne buer, koier og lægre, så vårt mål denne dagen var Seltjønnlægre litt sørvest for Heinseter. Etter 15 kilomenter var vi akkurat passe slitne da vi kom fram til denne flotte lille stua. I kveldinga kom Fredrik, sliten etter en laaang dagsmars. Han trengte "rom i herberget". Lægre er lite, men selvfølgelig fant vi plass, så Fredrik sov under bordet :)

Seltjønnlægre

Mandag gikk turen videre sammen med Fredrik mot Rauhelleren. Litt kortere etappe denne dagen. Føret var klabbete, så innimellom følte vi at vi gikk på stylter. Sikringsbua på Rauhelleren var flott og der kom Sebastian og Gunn med et hundespann. De syv vakre huskyene sov ute bak hytta, mens Teddia og Kiro (Tove sine hunder) koste seg inne i varmen.

Solnedgang ved Rauhelleren

Tirsdag var vi spent fordi vi hadde turens lengste etappe foran oss. Om vi skulle rekke avtalen med Susanne måtte vi klare de 25 kilometrene til Sandhaug. Førstedelen av turen gikk vi på GPS. Det gir en helt spesiell frihetsfølelse å gå innover vidda uten et eneste spor foran oss. Været var bare helt superdupert denne dagen. Siste halvdel av turen fant vi den stikka løypa, da var vi etterhvert slitne og det å slippe å tenke navigering har også sine fordeler. På Sandhaug ble det folksomt - elleve skientusiaster søkte ly her - det er sosialt å gå via hytter på vidda.

Meeting point

Onsdag var det hvitt, med snø i lufta og relativt mildt. Jeg fikk prøvd ut slalåmbrillene som hjelper på å se konturene i det hvite hvite som ligger foran. Løypa retning Dyranut, der vi gikk, var merka. Vi fikk vite at stikkene var tatt inn på strekningen mot Hadlaskard - det var derfra Susanne skulle komme. Vår plan var å komme til "meeting point", og ved Granahytta fant vi et snøfritt område til teltet. Vi valgte barmark fordi snøen var våt og det nesten var regn i lufta. En utfordring å få snøplugger ned i frossen jord, men det er utrolig hva som går.

Sitte i vinden og speide etter Susanne :)

Torsdag var ventedagen. Skikkelig spennende å sitte i vinden med utsikt retning Hadlaskard og speide etter "små svarte bevegelige prikker". Vi hadde med et stort noskt flagg, og lekte skikkelig ekspedisjonsfarere :) Sansynligvis så vi vennene våre, men noe treff fikk vi dessverre ikke til. Et eller annet feilet, men kanskje får vi det til neste gang! I femtiden måtte vi pakke leiren for å nå fram til Dyranut der vi hadde bestilt rom. Å få middag og reine hvite laken kjentes godt for slitne kropper. Vi var strålende fornøyde etter gjennomført rundtur - Hardangervidda kan anbefales både sommer og vinter.

Til Dyranut Fjellstove med hvite laken og middag

Neste år kan det jo hende vi kan prøve Femundsmarka. Det er godt å ha noen drømmer og minner å leve på :)

På YouTube kan du se film fra turen vår!

Å redigere - både filmer og livet

Det er gøy med UTE avdelingen på YouTube. Spennende når jeg er på tur, å gå og tenke litt på hvordan jeg kan få formidlet deler av min opplevelse til  --   kanskje deg. Det gir lyst på flere turer, og vi koser oss stort sett når vi filmer.

Når jeg kommer hjem fra tur får jeg lastet en masse råtape inn på datamaskinen. Vi gleder oss til å se gjennom alt sammen - det er en god "komme hjem" aktivitet. Men først etter levet tur, og hyggelig tilbakeblikk begynner en viktig og ganske krevende jobb: redigeringen!

Det er som med livet på en måte. Først lever du det slik det nå en gang blir. Etterpå sitter du og minnes og titter tilbake littegrann. Siden i livet kan du kanskje redigere litt på minnene du sitter igjen med. Første gang jeg tenkte på denne sammenligningen var da jeg hørte Dollie Deluxe synge sangen "Som en film". Det var i en tid da jeg kanskje klippet om litt av redigeringen i mitt liv :-)

Nå sitter jeg stadig å redigerer filmsnutter fra all slags turer Tove og jeg drar på. Det er ulike opplevelser og erfaringer, og ulikt humør vi tar med oss når vi drar ut. Vi vil gjerne redigere det slik at andre kan få lyst til å lage sine egne eventyr, og også å følge våre. Litt livsvisdom har vi samlet i de over femti årene hver av oss har levet, nå deler vi gjerne med oss.

Om det er noe du kunne tenke deg å få se på UTE avdelingen, eller du har kommentarer til hva vi sier, hvor vi er og hva vi gjør, så skulle jeg ønske du la igjen et lite digitalt spor etter deg. Vi snakkes!

Farvel sommertid

Så er det tid for å stille klokkene en time mot sommeren, selv om det går mot vinteren.
Før jeg tar fram hodelykt, refleksvest og ispigger vil jeg mimre litt fra to av de fine høstturene vi har hatt. Det har vært en fin høst hittil!

Men først vil jeg fortelle om ny aktivitet både her og på YouTube. Det har vært stille her på bloggen de siste to åra, selv om turlivet har vært like aktivt. Nå er jeg tilbake, og vil anbefale deg å følge med på YouTube kanalen "UTE avdelingen" om du har lyst til å se ukentlige småglimt fra turene våre. Skal prøve å komme med små tekstbemerkninger her på bloggen også.
Ønsker alle en god mørketid!

Her er glimt fra to av turene i høst. Lysbildeserien på siden er også oppdatert.

Kaja i Ally-kanoen

KANOTUR TIL HYLJEVATN
Høstens kanotur i Fyresdal gav oss fisk, og både sopp og tyttebær på hjemveien. (I høst har vi faktisk også høstet hasselnøtter som vi skal kose oss med i jula.) Som flere ganger før hentet vi nøkkel til bom hos Tovsen i Birtedalen, og parkerte bilen ved Øyarvatn. Etter en liten padling over Øyarvatn kommer turens lengste bæring over til Berghylvatn.

Kano fra vann til vann

Nytt for i år er jo at vi har to huskyer. Kiro er ikke vant til å måtte stå og vente når vi etter å ha bært opp baggasje, går runden ned etter kanoen. Da blir det litt ulvehyl fra ham - at han fikk et bein å gnage på hjalp nok litt. Det er ikke mulig med løse hunder på denne turen. Dagen før vi dro oppover var det sauesanking i området, og ca 2500 sauer passerte området like ved Hyljevatn. Vi har vært på denne turen før, og gledet oss til å komme fram til "fast leirplass" på øya.

Fast leirplass på øy i Hyljevatn

Natt i teltet

Rikelig tid til fiske og bærplukking fikk vi. Første kveld hadde vi medbrakte koteletter med nyrørte tyttebær til - på havregrøten til frokost fikk vi rikelig med blåbær. Og fisk til middag smaker jo også ekstra godt.

Rett bruk av Dagbladet :)

MASSE selvplukkede blåbær på pannekakene

Tilbaketuren gikk via en camp i Øyarvatn, der vi badet og nøt en stille vakker høstkveld. Flaggermus fløy i lufta og pannekakene smakte max med masse blåbær på.

TARP-OVERNATTINGER NORD FOR SVANSTUL

Tove under tarpet

Så har vi fått en tur til Sauheradsfjella der vi sov under tarp i to netter. Denne turen tar utgangspunkt i Svanstul - kjent utfartssted like nord for Skien. Gåtur derfra via Fugleleiken til Kroktjenn er en fin etappe. På veien dit fikk huskyene løpe litt løs. 8 måneder gamle Kiro er sterkt avhengig av Tove, og vi var trygge på at han ikke ville stikke av, men plutselig var han vekk. Lurt da er å ta tida, for ventetid på forsvunnet hund kan føles lang. Vi ropte og lette. Var nesten innstilt på å slå leir for å vente da pjokken særs fornøyd dukket opp med tunga hengende som et slips. Han hadde løpt etter et elgspor. Resten av turen gikk han i bånd!

Kiro i lyngen

To kvelder ble det bålbrenning under en fantastisk stjernehimmel.
Vi var sammen med en representant for Grenland Sportsfiskere, og var med på å ta vannprøver i noen av vanna i området. Sportsfiskerne setter ut fisk her oppe, kalker vanna og følger med på helsetilstanden til fisken. Som medlem i Grenland Sportsfiskere kan vi prøve fiskelykken her, og også benytte en rekke hytter i området for en billig penge. Om høststormene kommer fortsetter vi med andre ord sikkert å dra ut, men unner oss å sove inne i en god varm lånt hytte - absolutt å anbefale.

Mange fine fiskevann i området

Sola varmet og vannet fristet :)

Aurland-eventyr overgår forstanden

VARGAVATN MED ALLY-KANO
Vargavatn i Aurlandsfjella kan du komme deg til om du så sitter i rullestol! Vi har faktisk ganske mye å takke kraftutbygginga i Norge for. De store damanlegg - som har laget sår i landskap og endret natur - har også gitt strøm, tilgang til fjellheimen via anleggsveiene  og "fiskepleie" i de vann som er berørt.

Gode venner i land etter spennende padletimer.

Tove og jeg har vært ved Vargavatn flere ganger tidligere: fått flott fisk, bada ved isflak, satt opp telt og lavo, gått turer og snakket med bobilturister. Det er Tove som først bar drømmen om å padle tvers over vannet (der isen ikke går før seinsommer) - rett inn i ødemarken! Tove er god på å drømme, og å reise på kart. Jeg har lært utrolig mye av det. Det gjør innmari godt å kunne drømme i forkant av en tur - kanskje år i forveien - for så å LEVE DRØMMEN, og siden leve med minnene - leeenge - gjerne fram til adressen er sykehjemmet, om jeg skulle komme dit :-)

Etter å ha ringt fjelloppsynsmann satte vi Ally-kanoen på vannet 10.august, kun dager etter at isen var "gått". Når vi ringte mandag var han ikke helt sikker på dette med isen så høyt oppe - den har ligget uvanlig lenge i år. Han ba oss ringe igjen torsdag. Oppsynsmann trygget oss rett før vi la ut ved å si: "Det er bare å padle mellom isflaka!" - og det gjorde vi ;-)

Vindretning la all is i "bukta vår" 

"kommer vi tilbake montro?"

En fortryllende padlereise med høyspenning stadig vekk i 1400 meter over havet. En uke "innesperret" fordi vinden blåste all smeltende is mot leiren vår. Hårfint "beregnet" hjemtur - med Spot-nødpeilesender montert på håndleddet - dagen før massiv nedbør, vind, torden og tåke. Syv dager der inne med nye utforsknings-eventyr hver eneste dag - jakt på hytter og steinhellere - toppturer med nyerobrede utsikter - stigning til 1765 moh - overnatting under åpen himmel i bare fjellduk med stjernehimmel som tak . . . . .   Vi kan virkelig ikke ha det bedre !!

Å klatre opp til 1700 + gir nye syn på verden ;)

Vade i iskaldt vann

TRE DAGER UNDER EN STEINHELLE
Hellere er bergoverheng som danner et større eller mindre tørt rom under seg. Mange av steinhellerne i Norge har vært benyttet som bosted. Fram til idag brukes flere hellere av jegere og fiskere. Fjellstyrer omkring i vårt land regner (på papiret) en del av disse gamle hellerene mer som kulturminner:

"Mi meining er at denne helleren bør kunna stå som han er, utan noko form for vedlikehald. Dette er tilfelle med fleire eldre hellerar i allmenningen. Fleire av desse kan etter kvart meir reknast som kulturminne enn som overnattingsplassar. Jegerane i dag har høgare krav til standard enn dei hadde, dei som ein gong murte opp desse hellerane."

Eventyr under en heller

Vi fant ikke helleren vi lette etter ved første forsøk, og gav vel egentlig opp for i år. Så "mellomlanda" vi i en campinghytte for å tørke utstyr og bunkre mat, og da fikk vi samtidig en prat med Nils (80) som har gått i fjellet siden han var en guttunge. 

Sekk ved siden av døra til "huset vårt"

Nils hadde en historie fra et gamlehjem: "To gubber var "forsvunnet" fra rommet. Ingen pleiere klarte finne dem, og uroen spredte seg. Gjett hvor de var  -  -  joda! De lå under den ene senga - glade og fornøyde. De trodde de var tilbake på Hednedalshelleren der de mang en gang hadde hatt fine dager i forbindelse med jakt og fiske."

Nils visste hvor helleren var han - og så var det jo bare for oss å laste opp sekkene - sette bilen i gir og kjøre opp en ny annleggsvei. Helleren "vår" fant vi nå! Ikke vanskelig når du vet at det det er en stor fin varde du skal se etter langs den T-merkede turist-løypa. 

Teltet hadde vi med for sikkerhetens skyld - vet jo aldri om vi finner bortgjemte skatter - og noen andre kan ha tatt inn før oss. I åpne hytter og buer er det "første mann til mølla" tror jeg. TUNGE sekker med andre ord, og mange høydemeter å gå. Fra Rausmedalen til Hednedalsvatn er det først 400 høydemeter opp, og så 200 høydemeter ned. Det er litt for to 50-år gamle kvinnfolk det, men vi liker å slite!

Tove vasker ferdigfiletert delikatesse i fjellbekk - VARDEN er bak helleren!

Her har jeg krabbet inn i fjellduken - samler godt på egenvarme da!

Godt å komme fram - storforøyde tok vi inn!  Ingen teltduk vi må vare oss for å komme inntil - kun steinvegger og vakkert steintak. Sittehøyde på "brisken" - så magemusklene vi er avhengige av i telt-romsteringen fikk litt variasjon. Verdens beste drikkevann i fjellbekk rett i nærheten. 

Akkurat passe takhøyde og vakre "takmaleri"

Her sov vi tre netter, med god isolering fra isopor-brisken, og varme nok fra de viktige Fjelldukene som kan holde oss tørre og varme omtrent uansett vær og føre! 

Nesten selvlysende fisk - det er virkelig sant!

Vidunderlig å endelig være ved ett vann der det er mulig å få fisk. GOD fisk, og kilosfiskene svømmer nedi der - det har vi jo fått bevist! Turer i nærområdet gir drømmer om å komme tilbake allerede før vi starter på hjemturen. På vei ned igjen møtte vi lokale jegere - slike møter gir alltid ny og god informasjon om flere små perler innpå her. Leirplass til telt er allerede antydet - vi venter bare på litt nye krefter og passende værmeldinger ;-)

Alle valgene . . . . .

I går hørte jeg gresshoppene for første gang i år. Seinsommer er på vei, og jeg slipper snart den mest intense kampen mot knott og mygg. Kom akkurat hjem fra årets første Hardangervidda-tur. Slit med tung sekk, men en utrolig lykke og tilfredstillelse. God og sliten i kroppen - sansene får innputt som gir meg beytdelig mer ro enn mangfoldet i "yrende sommer byer".

Lysbildeserie fra siste fjelltur !

Med andre ord er alt som det pleier her hos meg!!  


Eller kanskje er jeg litt ekstra opptatt av alle de store og små valgene jeg hele tiden må ta. Du må det selvsagt du også. Vanligvis tenker vi ikke på detaljene i valgene våre. 

• skal jeg stå opp med høyre eller venstre bein først
• hva skal vi ha til middag idag
• skal jeg skrive blogg-innlegg idag mon tro
• hvor skal vi dra på ferie
• hvilken sti skal jeg velge til dagens tur
• hvilken kanal skal vi velge på TV i kveld
• hvilken stein skal jeg velge å styre mot for å komme over denne fjellbekken . . . 

hvilken stein skal jeg velge nå ??

Det kan bli en stor plage å tenke for mye :-) Automatikk, rutine og vaner hjelper oss heldigvis i hverdagen. Litt fintenking og filosofering innimellom tror jeg likevel kan berike livet og gjøre meg visere. 

Tre små valg-filosofier vil jeg dele med deg idag:

1. Var i en konfirmasjon for en stund siden - noen taler og gode råd er fast ingrediens. Sjelden husker jeg talene, men rådet om hvordan du bør tenke om valgene dine husker jeg! "Om du har valgt å gå til venstre - så GÅ til venstre!" Enkelt og greit, ikke no ombestemmelser, vakling eller anger . . . .   
2. Så er det disse steinene i bekken:-) Gjorde meg noen erfaringer på siste fjelltur. Fart har mye å si! Først må jeg ta et overblikk over bekken - fra bredd til bredd. Så må jeg sette igang og holde farten. Det finnes noen fysiske lover om fart og kraft (har jeg lært en gang for lenge siden) . . . .   ikke så vanskelig å merke på balansen og graden av våte sokker. Enkelt og greit, ikke no ombestemmelser, vakling eller anger . . . .
3. Siste filosofi-stunt er værre og betydelig mer uortodokst. Likevel er det slett ikke umulig at det er noe visdom og hente her også. Jeg leser boka "Terningmannen" av Luke Rhinehart (Georg Cockcroft) nå. Enkelt og greit, uten ombestemmelser og vakling lar "dr. Luke" terningen bestemme valgene sine.  Verd å prøve kanskje? Boka ble skrevet i 1971 og er regnet som en kultklassiker. Mange innen hippiekulturen har prøvet å leve etter dette. Følg linken, så ser du hva Aftenposten har skrevet om saken bare for to år siden :-)

– Terningene får folk til å se hvilke utrolige muligheter livet byr på. Men du behøver ikke å kaste en terning. Alt du trenger å gjøre, er å sette deg ned en dag og si at neste uke vil jeg gjøre noe annerledes. Så skriver du ned seks ting. Bare å gjøre det vil få deg til å tenke over hvor ensformig livet ditt er blitt og hvor mange andre ting du kunne gjort, sier George Cockcroft.

Lykke til med sensommerens mange store og små valg!